Det er med blandete følelser jeg skriver dette. Jeg har jo uttrykt en del ganger at jeg synes det er vanskelig å falle mellom stoler. Men enten jeg vil eller ikke har jeg et bein innenfor psykiatrien.
Og det er nå verdensdagen for psykisk helse, 10 oktober.
Og det er nå verdensdagen for psykisk helse, 10 oktober.
Jeg vil dermed gi en heder og ære. Og den vil jeg gi til alle som sliter psykisk med eller uten hjelp, med riktig eller feil hjelp og til faktisk alle de som jobber i psykiatrien som ser mennesket og ikke bare etter boka. Altså alle de - deriblant meg - som sliter psykisk og disse som lever for jobben sin med hele sitt hjerte kjemper sammen. Kjemper sammen om et mål om en bedre hverdag for psykisk helse. Om det så er for den enkelte personen, systemet eller forskning.
Hver enkel kamp er en så stor bragd i seg selv, fordi det er faktisk ikke lett det med psykisk helse. Man kan si og mene så mye, spesielt de som står på sidelinja, men saken er at det er de som står i det som vet egentlig hvordan det er og hvilke følelser som står på spill.
Og tenk på alle de pårørende, som ikke vet sine arme råd og lever i fortvilelse, bekymring, men også et håp og vet ikke hva godt de skal gjøre.
Derfor går en slags usynlig, men like synlig fra langt inni hjerterota mi, en hederspris til alle berørte i psykisk helse. Fordi sammen er vi sterke. Og jeg mener at kan man redde en, har man gjort en stor bragd. Og jeg som sikkert en del andre har gode dager og da har jeg alltid lyst til å gi beskjed til de som lider mest akkurat da at det nytter. Det kommer dager som er gode og det kommer vonde dager. Slik er det jo egentlig for alle mennesker - om de er psykisk syke eller ikke. Det er bare det at vi som har en diagnose kjenner det kanskje litt sterkere og litt hardere. Og kanskje det er vi med diagnoser som er de sterke, vi har i det minste innsett at vi har et problem eller fått hjelp enten frivillig eller mot vår vilje.
Jeg håper at hver enkelt av dere som leser dette vil tenne et lys nå for minst en du vet om som sliter psykisk. Jeg er sikker på at alle vet om en eller annen.
Til slutt: vi må stå sammen, mot det firkanta A4 systemet i Norge og for en bedre psykisk helse for alle i hele verden! Stay strong, people!
Til slutt: vi må stå sammen, mot det firkanta A4 systemet i Norge og for en bedre psykisk helse for alle i hele verden! Stay strong, people!