Intro

Hei, jeg vil prøve å formidle hvordan livet er for meg - en voksen dame med div utfordringer som autisme og psykiske lidelser. Men noe av det aller viktigste; hvor mye hest kan hjelpe meg i en slik situasjon.
Altså jeg er nå i mai 2019 40 år, dvs 40 år igjen til jeg er 80(!). Jeg har autisme. Noen utfordringer med min autisme (alle med autisme er forskjellige individer, men kan ha felles trekk) er at jeg må ha systemer. Det mener jeg med at jeg kan liksom ikke bare plutselig lese i en bok det minuttet siden da var tanken min at jeg skulle slå på lyset og når jeg slår på lyset må jeg følge den rekkefølgen jeg har i hodet som skjer etter jeg skrur på lyset. Jeg klarer ikke å være fleksibel. Jeg må ha planer, men ikke sånn at det henger seg opp i hodet. Jeg må ha noe å gjøre, men ikke for mye. Alle må jo ha balanse i livet, men for meg er det ekstremt viktig ellers klarer jeg ikke å funke i det hele tatt. Jeg blir både psykisk og fysisk stressa. Blir det for ille blir jeg utagerende. Jeg liker samvær med andre mennesker, bare det ikke er hele tiden og så intimt. Hodet mitt trenger pause, mye mer enn en som ikke har autisme. Det er kanskje fordi sosiale koder som du tar som en selvfølge gjør jeg bare fordi jeg har lært det, jeg har det bare ikke inni meg. Når jeg ikke har det så bra som f eks deprimert eller psykotisk er jeg veldig var for all slags sanseinntrykk og feil der kan gjøre meg faktisk veldig dårlig, så dårlig at jeg ikke klarer å gjøre det jeg pleier å klare og pleier å like og gjøre.

Hest: jeg begynte med terapiridning som barn pga litt dårlig motorikk, men hadde langt opphold fra hest som ungdom. Tidlig i voksen alder begynte jeg litt igjen og det ble bare mer og mer. Jeg rei flere steder og begynte å ha arbeidstrening på gård og stall. Jeg ble ganske god etter hvert også til å kjøre hest og vogn. Jeg kjøpte min egen hest. En fjording som heter Viljar. Han har vært hos meg i 11 år nå og er 20 år. Jeg har vært usedvanlig heldig med ham. Så snill, flink og allsidig og omtrent aldri syk/skadet. Hest og spesielt Viljar har hjulpet meg med mine lidelser. Når jeg har det bra har jeg et nettverk når jeg er hos hestene. Når de tunge dagene er der, må jeg jo bare fordi dyra må ha mat og stell uansett. Jeg har vært såpass syk at jeg faktisk ikke har klart, men jeg har alltid hatt gode og snille mennesker rundt meg som forstår og hjelper meg og venter på at jeg kommer opp og tilbake igjen, det gir meg motivasjon. Hadde jeg ikke hatt disse hestene i livet mitt tror jeg faktisk jeg kanskje ikke hadde levd nå, i hvert fall vært mye dårligere. Bare nærvær med et dyr gjør at fokuset fra det vonde går over til noe positivitet som å bli respektert, føle god og myk pels, noen som lytter uten å si noe dumt tilbake.
Hest og dyr funker jo selvsagt ikke for alle med problemer av noe slag. Noen kan være allergiske eller noen er redde. Men for de som vil og kan vil jeg anbefale dette!

Foto: Anna Halvorsen