denne gangen

Denne gangen vil jeg gi skryt til psykiatrien. Jeg har hatt en del stressende momenter rundt meg i det siste og jeg takler det dårlig. Jeg ble for noen uker siden så syk at jeg ble katatonisk ved å være psykotisk. Var først noen dager på medisinsk avdeling og så ble jeg overflytta til psykiatrisk avdeling. Og der ble jeg ikke sendt hjem dagen etter! Jeg fikk være der et par dager og komme meg litt. Jeg ble forstått. 

Kom hjem, men det hjalp ikke helt og jeg kom mer og mer inn i min egen lille boble. Det verste stedet for meg å være når jeg ikke har det helt bra og er dårlig er å være hjemme. Det er så mye for meg å gjøre av dagligdagse plikter og jeg blir ikke passet så godt på som på sykehus f eks. Men så fikk jeg faktisk plass på DPS og mulig det blir lenger enn bare en uke. Jeg får hjelp! Jøss, hva skjer? Så i skrivende stund er jeg innlagt på DPS døgn, post 3 hvor jeg har vært før. Det kjennes deilig og rolig allerede etter bare et par dager. Og jeg får bytte ut zyprexa med abilify. Abilify er jo bedre sånn somatisk sett. Deilig at en lege er enig med meg. Men aldri i livet om jeg vil slutte helt med antipsykotiske medisiner - enn så lenge. Jeg vil IKKE havne i en uvirkelighet.

Jeg sliter litt med å skjønne hva som er sant og hva som ikke er sant for tiden. Og jeg hører stemmer. Hvorfor hører jeg stemmer når jeg ikke er syk da? Og fremmede mennesker har forvrengte ansikter som vil suge ut hjernemassen min. Det er veldig ekkelt, skummelt og pinlig. Jeg skammer meg over at jeg har det sånn til tider. Jeg vil ikke ha det sånn og hater meg selv for det!