Det er akkurat slik jeg føler det nå etter noen kvelder med zyprexa. Jeg har - hvis jeg kan kalle det slik - blitt klar i hodet mitt, meg selv sånn til vanlig.
For første gang på lenge har jeg ikke paranoide tanker om at andre mennesker skal ødelegge meg. Det er ikke mer enn 50% selvmordstanker, siden det kun er mine tanker og ikke stemmer i hodet også. Med stemmer i hodet som beordrer meg om å ta livet mitt er det jo omtrent 100%.
Men det mest vidunderlige er at for første gang på flere uker (tror det var i slutten av mars nesten) savner jeg Viljar og jobben på gården skikkelig mye!
Selv om jeg ikke er så begeistret for å komme hjem til de ansatte som jobber der jeg bor ennå, gleder jeg meg noe sinnsykt til arbeidsdag på fredag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar